nameticvoKontakt
BloggPris og kostnad

Hva koster det å utvikle et programkonsept, og hva avgjør prisen?

Ingrid Haugland

5 min lesetid

Et ferdig programkonsept koster mest i tid, ikke i utstyr. Her går jeg gjennom hva som driver arbeidsmengden når du formulerer målgruppe, tone og løfte til seeren.

Hva koster det å utvikle et programkonsept, og hva avgjør prisen?

Tid er den største kostnaden

Når studenter spør hva et programkonsept koster, tenker de ofte på penger. I praksis er det timene som teller. Et konsept som skal bære et helt talkshow, trenger flere runder med skriving, kutting og nye forsøk før løftet til seeren står stødig på én side.

I modulen Fra idé til programkonsept regner vi derfor i arbeidstimer. En første skisse tar gjerne en ettermiddag. Den ferdige versjonen, som tåler spørsmål fra medstudenter og instruktør, tar ofte flere uker ved siden av studiene.

Jeg ser at de som setter av faste, korte økter får et bedre resultat enn de som tar alt i én lang helg. Konseptet trenger tid til å modnes mellom øktene, og det er den tiden som er vanskeligst å korte ned.

  • Første skisse: noen timer
  • Ferdig konsept: flere uker i små økter
  • Hviletid mellom øktene er en del av arbeidet

Hva som driver arbeidsmengden opp

Størst effekt har hvor presis målgruppen er. «Alle som liker samtaler» gir et konsept som tar lang tid å skrive, fordi hver beslutning kan gå i ti retninger. «Studenter i første år som vil forstå bolig- og lånesaker» gir raske valg og kortere vei til ferdig tekst.

Tone er den andre driveren. Et alvorlig format med lange samtaler krever annen struktur enn et lett format med korte innslag. Hvis tonen skifter underveis, må store deler skrives om, og da dobles tidsbruken.

Den tredje er løftet til seeren. Det skal kunne sies i én setning. Hver gang løftet endres, må målgruppe og tone vurderes på nytt, og derfor lønner det seg å bruke tid på det tidlig.

  • Uklar målgruppe gir flere omskrivinger
  • Skiftende tone koster mest sent i prosessen
  • Løftet bør låses før detaljene bygges

Kostnaden ved å gjøre det alene

Mange jobber alene, og det er helt mulig. Prisen er at blindsonene blir stående. Du vet hva du mener, og leser derfor konseptet slik du hadde tenkt det, ikke slik en annen ville forstått det.

I kurset får du tilbakemelding fra medstudenter og instruktører underveis. Det koster tid i form av møter og omskriving, men det sparer deg for å bygge videre på en antakelse som ikke holder.

En enkel regel jeg bruker i veiledning: la én person som ikke kjenner ideen din lese konseptet og gjenfortelle løftet. Stemmer det ikke med ditt, har du funnet det som må bearbeides, og det koster en halv time, ikke en uke.

Utstyr og verktøy koster lite

Du trenger ikke studio for å skrive et konsept. Papir, et dokument og noen kjente sendinger å sammenligne med er nok. Det er en av grunnene til at denne modulen passer for studenter som ennå ikke har tilgang til produksjonsmiljø.

Det som lønner seg å skaffe, er et enkelt skjema for konseptet: målgruppe, tone, løfte, varighet og hvem som sitter i sofaen. Fem felt holder, og det tvinger deg til å bestemme deg.

Alle programnavn og formater vi bruker i undervisningen er eksempler til øvelse. De representerer ingen eksisterende kringkaster, og du trenger ikke betale for rettigheter eller tilgang for å jobbe med dem.

  • Papir eller dokument er nok
  • Et skjema med fem felt gir struktur
  • Ingen rettigheter å kjøpe for øvelsesbruk

Hvor du kan spare, og hvor du ikke bør

Du kan spare på polering. Et konsept trenger ikke vakker layout for å være godt. Bruk heller tiden på å teste løftet mot noen som ligner målgruppen.

Du bør ikke spare på de første timene. Det er der målgruppe og løfte fastlegges, og feil her følger deg gjennom resten av arbeidet. Fem dårlige timer tidlig kan koste tjue timer senere.

Planlegg også en reserve. De fleste bruker mer tid enn de tror, særlig på å kutte. Å fjerne en god idé som ikke passer, er tungt, og det tar lengre tid enn å skrive den.

  • Spar på polering, ikke på starten
  • Regn med tid til å kutte
  • Test løftet på en lytter før du bygger videre

Et realistisk tidsbudsjett

For en student som tar modulen ved siden av andre fag, er et rimelig budsjett noen få timer i uken over flere uker. Første uke går til målgruppe og løfte, andre til tone og format, tredje til gjester og struktur, og fjerde til omskriving.

Dette er ikke en garanti for et ferdig produkt, og kurset lover ingen jobb eller sendeflate. Det du får, er en metode og et konsept du kan forsvare, og det er det som skal til for å vise hva du kan.

Har du mindre tid, begrens omfanget i stedet for å skynde deg. Et kort, presist konsept er bedre enn et langt, vagt et, og det koster mindre.

Prisen på et programkonsept måles i tid, og den styres av hvor presist du velger målgruppe, tone og løfte. Bruk de første timene godt, få en ekstern leser tidlig, og avsett plass til å kutte. Da holder du kostnaden nede uten å gå på kompromiss med resultatet, og du står igjen med et konsept du kan forklare i én setning.

Les også

  1. Da gruppen til Sofie fant rytmen i en studiosamtale

    En kursdeltaker ved navn Sofie forteller om hvordan en gruppeøvelse i studiosamtale gikk fra rotete planlegging til en diskusjon som holdt tempoet hele veien.

  2. Programleder og lytting: øvelser å ta med inn i høstsesongen

    Mørke kvelder og nye studiogrupper er et godt tidspunkt å skjerpe programlederrollen. Her er råd om styring, overganger og lytting du kan øve på de neste ukene.

  3. Slik forbereder du deg på rollen som programleder i studio

    En praktisk guide til programlederens tre hovedoppgaver: å styre samtalen, lage rene overganger og lytte aktivt. Med øvelser du kan gjøre alene eller sammen med en gruppe.

Om forfatteren

Ingrid Haugland

Instruktør, studiosamtale

Ingrid underviser i samtaleledelse og gjestestruktur, og leder de praktiske gruppeøvelsene.

Send oss en melding

nameticvo