Nytt i kurset: modulen om programkonsept er bygget om til høsten

Gjennom de første kullene så jeg at mange kom til modulen med en ide de likte, men uten noe godt språk for å beskrive den. De kunne si at programmet skulle være «et lunt samtaleprogram», og så stoppet det. Da ble resten av arbeidet, fra tittel til rundown, bygget på sand. Derfor har vi flyttet tyngdepunktet i modulen Fra idé til programkonsept.

Til høsten starter du ikke med tittelen, men med en enkel setning om hvem programmet er laget for og hva seeren sitter igjen med etter en episode. Alt annet kommer etterpå. Jeg opplever at studentene da bruker mindre tid på å gå i sirkel, og at de lettere ser forskjellen på en ide og et konsept som faktisk kan prøves ut i et studio.

Endringen er liten på papiret, men den påvirker hele rekkefølgen. Du må ta stilling tidligere, og du får samtidig mer tid til å justere underveis, fordi grunnlaget er tydeligere fra første økt.

Første økt handler om målgruppen. Du beskriver én tenkt seer så konkret du klarer: når på døgnet vedkommende ser programmet, hva som skjedde før, og hva vedkommende ønsker seg av en halvtimes samtale. Det er et øvingsgrep, ikke en undersøkelse, og poenget er å få deg til å velge i stedet for å dekke alle.

Deretter formulerer du løftet til seeren i én til to setninger. Vi bruker tid på å stryke ord som «spennende» og «engasjerende», fordi de ikke sier noe. Du får tilbakemelding fra Henrik Vatne og meg på ordvalget, og fra gruppen på om løftet kan forstås uten forklaring.

Til slutt velger du tone. Skal samtalen være varm og langsom, tørr og rask, eller et sted imellom? Tonen får følger for gjestene du ønsker deg, for tempoet i rundownen og for hvordan programlederen skal lytte.

• Én tenkt seer, beskrevet konkret
• Løftet til seeren i én til to setninger
• Tonevalg som styrer resten av konseptet

Til hver student hører ett konseptark på én side. Det samler målgruppe, løfte, tone og en kort beskrivelse av hvordan en vanlig episode er bygget opp. Arket er ment som arbeidsdokument: du skal kunne legge det foran en medstudent som ikke har hørt om ideen din, og få en tilbakemelding som faktisk hjelper.

Alle programkonsepter vi bruker i undervisningen er fiktive eksempler laget til kurset. De representerer ingen eksisterende kringkaster, og du står fritt til å finne på dine egne. Poenget er håndverket, ikke at konseptet skal selges videre eller se ut som noe som finnes fra før.

Vi har også laget en liste med spørsmål som du går gjennom før du anser konseptet som ferdig. Den er kort, men den fanger opp de vanligste hullene: uklart løfte, tone som ikke passer gjestene, og en episodestruktur som egentlig er to programmer i ett.

Hver økt har en kort gjennomgang, en individuell øvelse og en gruppedel der dere leser hverandres arbeid. Jeg holder gjennomgangen kort med vilje, for erfaringen min er at konsepter blir bedre av å bli prøvd enn av å bli forklart. Du skriver, leser høyt og justerer.

I gruppedelen får du konkrete spørsmål å svare på om andres konsepter: Hvem er seeren? Hva er løftet? Hva ville du ha ventet av første minutt? Slike spørsmål gjør tilbakemeldingen mer presis og mindre personlig, og det gjør det lettere å ta imot kritikk.

Modulen krever ingen forkunnskaper utover nysgjerrighet og vilje til å skrive. Du trenger ikke ha vært i et studio. Det som hjelper, er at du har sett noen samtaleprogram og kan si noe om hvorfor ett fungerte bedre enn et annet.

• Kort gjennomgang, individuell øvelse, gruppedel
• Konkrete spørsmål i tilbakemeldingen
• Ingen forkunnskaper utover nysgjerrighet

La meg være ærlig om hva modulen gir. Du får en strukturert måte å tenke og skrive om programkonsepter på, og du får øvd på å forsvare valgene dine overfor andre. Du får ikke en ferdig produksjon, og kurset gir ingen garanti for jobb eller oppdrag i mediebransjen.

Det mange sier de tar med seg videre, er evnen til å formulere seg kort og tydelig om en ide. Det er nyttig både i videre studier og i møter der du skal presentere noe halvferdig for andre. Konseptarket blir ofte et utgangspunkt for de neste modulene, der du jobber med navn, innslag og gjester.

Hvis du allerede har et konsept liggende, kan du ta det med og bruke det som øvingsstoff. Det går også fint an å starte helt blankt. Begge deler fungerer, og begge gir et konseptark du kan bygge videre på.

Ut over omleggingen av rekkefølgen har vi strammet inn arbeidsarkene, slik at de krever færre ord og flere valg. Vi har også lagt til en øvelse der du skriver samme konsept for to ulike målgrupper og ser hvor mye som må endres. Mange er overrasket over at det er nesten alt.

Vi har dessuten gitt mer plass til å forkaste. Et konsept som du stryker etter to økter, er ikke bortkastet tid, men en del av arbeidet. Det sier jeg ofte, og nå står det også i oppgaveteksten, slik at ingen føler at de må forsvare en ide bare fordi de har lagt tid i den.

Tilbakemeldinger fra tidligere kull har formet mye av dette, og jeg tar gjerne imot flere. Skriv til oss via kontaktsiden hvis du har tanker om hvordan modulen kan bli bedre.