Sjekkliste før du lander på et talkshow-konsept

De fleste konsepter som ikke bærer, strander ikke på manglende ideer. De strander fordi ideen ble fastlåst før noen hadde stilt de kjedelige spørsmålene. Når et konsept først har fått en tittel og en logo, blir det vanskelig å rive det ned igjen, og da begynner vi å forsvare det i stedet for å prøve det.

På kurset bruker vi derfor en enkel sjekkliste i modulen Fra idé til programkonsept. Den er ikke et skjema som skal fylles ut for å få godkjent noe. Den er en måte å se konseptet utenfra, slik en seer ville gjort det, mens det fortsatt er billig å endre kurs. Alle eksemplene vi jobber med er øvelser, og ingen av dem representerer et eksisterende program.

Gå gjennom listen i ro og mak, gjerne over to sittinger. Det første utkastet ser nesten alltid bedre ut enn det er, og første natts søvn avslører ofte hvor svakt et løfte egentlig var.

Start med målgruppen, men la være å skrive «alle som er interessert i samfunnet». Skriv heller hvem som sitter i sofaen en tirsdag kveld, hva de gjorde i løpet av dagen, og hvorfor de skrur på akkurat dette. En konkret seer gjør alle senere valg enklere, fra gjester til språk.

Prøv å beskrive én person i to setninger. Alder kan være med, men situasjonen er viktigere: pendler, student, nybakt forelder, pensjonist med god tid. Hvis du ikke klarer å se for deg personen, er sannsynligvis målgruppen for vid til at tonen kan bli presis.

Test deretter om beskrivelsen er for snever. Et konsept for «studenter som bor alene i Kristiansand» er sjelden bærekraftig, men det er et godt øvingsgrep fordi det tvinger deg til å bestemme deg.

• Kan du beskrive seeren i to setninger?
• Vet du når på dagen programmet blir sett?
• Hva har seeren gjort rett før hen skrur på?

Tone handler om hvordan samtalen føles, ikke om hvilke emner den tar for seg. Er studioet varmt og avslappet, tørt og skarpt, eller leken med små avstikkere? Velg ett hovedinntrykk og skriv det som tre ord. Alt annet skal kunne måles mot de tre ordene.

Den vanligste feilen er en tone som fungerer i en pilot og slites ut i episode fem. En stor spøkefull energi er morsom første gang, men krever mye av programleder og gjester når den skal gjentas hver uke. Spør deg selv om du tror programmet kan holde samme tone i tretti episoder.

Lag en prøvereplikk: hvordan åpner programlederen episoden? Les den høyt. Hvis den høres ut som noe ingen ville sagt i virkeligheten, er tonen ikke ferdig.

Løftet er det seeren får igjen for tiden sin. Det kan være trygghet, latter, ny kunnskap, eller følelsen av å ha hørt to mennesker være uenige på en anstendig måte. Formuler det som én setning som begynner med «Du får». Hvis setningen ikke lar seg skrive, har du et tema, men ikke et konsept.

Sjekk deretter at løftet kan innfris hver gang. Et løfte om «alltid noe overraskende» er farlig, fordi du ikke kan love det. Et løfte om «alltid én gjest du ikke visste du ville høre» er mer konkret og lettere å planlegge rundt.

Til slutt: skiller løftet seg fra det som allerede finnes? Du trenger ikke være unik, men du må kunne si hva som er annerledes uten å bruke ordet «nytt».

• Starter løftet med «Du får»?
• Kan det innfris i hver episode?
• Hva er forskjellen fra et vanlig studiosamtaleformat?

Mange konsepter har nok stoff til ti minutter, ikke femti. Tegn opp en grov episode med tre eller fire ledd, og se om hvert ledd har en egen oppgave. Hvis to ledd gjør det samme, er ett av dem fyll. Hvis ett ledd gjør alt, mangler du kontrast.

Tenk også på tempoet. En episode trenger høydepunkter og pustepauser, og de bør ligge omtrent der seeren trenger dem. Det betyr ikke at alt må planlegges ned til minuttet nå, men du bør vite hvor åpningen, midtpartiet og avslutningen ligger.

Spør til slutt hva som skjer hvis en gjest uteblir eller samtalen går kort. Et robust konsept har en reservevei som ikke ødelegger løftet.

Den siste testen er enklest. Forklar konseptet muntlig til noen som ikke kan faget, på under ett minutt. Hvis du må bruke ord som «konsept i konseptet» eller begynner å unnskylde detaljer, er ikke ideen modnet.

Be lytteren gjenta det de hørte med egne ord. Avviket mellom det du mente og det de sier, er den mest ærlige tilbakemeldingen du får i denne fasen. Skriv det ned uten å forklare deg.

Når du har gått gjennom alle fem punktene og har svar du tror på, er du klar til å gå videre til tittelarbeid. Før den tid er et navn bare pynt på en uferdig ide.

• Forklar konseptet på under ett minutt
• La lytteren gjenta det med egne ord
• Noter avviket uten å forsvare deg