Slik setter du sammen gjestene i studiosofaen, steg for steg

Mange begynner med å tenke på hvem som ville vært spennende å ha i sofaen. Det gir ofte en blanding av personer som ikke har noe å snakke om sammen. Jeg ber kursdeltakerne gjøre det motsatte: skriv først ned ett spørsmål som episoden skal svare på, og bygg gjesteroller rundt det. Hvis episoden for eksempel handler om hvorfor så mange velger bort å stemme ved lokalvalg, trenger du folk som tilfører ulike ting: noen som forteller fra egen erfaring, noen som kan forklare bakgrunnen, og kanskje en som uttrykker motforestillinger.

Hver gjest har da en oppgave i samtalen, ikke bare en tittel under navnet. Programmene vi bruker i undervisningen er øvingseksempler, og det gjør det enklere å teste slike valg uten å ta hensyn til hvem som faktisk finnes i bransjen.

• Formuler episodens spørsmål i én setning
• Skriv hva hver gjest skal bidra med
• Stryk gjester uten tydelig oppgave

Når du har spørsmålet, kan du sortere gjestene i roller. Jeg bruker fire som utgangspunkt: den som har opplevd saken, den som kan forklare den, den som utfordrer den vanlige oppfatningen, og den som kan lette stemningen uten å gjøre saken liten. Rollene er ikke fasit, og en gjest kan fylle to av dem. Poenget er at du som planlegger ser hull.

Mangler du den som forklarer, ender samtalen lett i meninger uten grunnlag. Mangler du den som utfordrer, blir den høflig og flat. I kurset ber jeg deltakerne tegne sofaen på et ark og skrive rollene på plassene. Da ser du raskt om fem personer egentlig sier det samme, eller om du har en sofa med reell variasjon.

• Den som har opplevd saken
• Den som kan forklare den
• Den som utfordrer
• Den som løsner stemningen

Rekkefølgen gjestene kommer inn i, påvirker hele episoden. Den som kommer først, setter tonen og får mest tid til å bli komfortabel. Derfor passer det ofte godt å åpne med gjesten som har en personlig fortelling, fordi den gir seeren noe konkret å holde seg til. Den som skal utfordre, kommer helst inn når temaet er etablert.

Kommer vedkommende for tidlig, må programlederen bruke tid på å forklare hva uenigheten gjelder. Kommer vedkommende for sent, blir tiden for knapp til at motforestillingene kan få svar. En enkel regel jeg bruker: ingen gjest skal sitte mer enn et par innslag uten å bli spurt om noe. Planlegg derfor hvem som får det første spørsmålet i hvert innslag, og skriv det inn i rundownen.

Balanse betyr ikke at alle snakker like lenge. Det betyr at ingen sitter med en rolle de ikke får bruk for. En gjest som kun er der for å nikke, er et tegn på dårlig planlegging, ikke på god stemning. Tenk også på det fysiske. Hvem sitter ved siden av hvem? Programlederen bør kunne se alle uten å vri seg, og to gjester som er uenige, fungerer ofte bedre skrått overfor hverandre enn side om side.

I øvelsene våre prøver vi ulike oppsett og noterer hva som endrer seg. Balanse handler også om stemme. Har du tre gjester som snakker raskt og en som trenger tid, må programlederen få med seg det og lage rom. Det er en oppgave som starter i planleggingen, lenge før lyset skrus på.

• Test sittekonstellasjonen på papir
• Plasser uenige gjester skrått overfor hverandre

Selv i en øvelse hender det at en gjest ikke kan stille, eller at en samtale tar en uventet retning. Derfor lærer vi deltakerne å lage en enkel plan B. Det er ikke en ekstra gjest nødvendigvis, men en omfordeling: hvem tar over rollen, og hva må endres i rekkefølgen? Skriv ned for hver rolle hvem som kan dekke den hvis noe svikter.

Ofte er svaret programlederen selv, som kan forklare bakgrunnen kort og gå videre. Da blir bortfallet en liten justering og ikke en krise. Dette er også en god øvelse i å se hvilke roller som er helt avgjørende for episoden, og hvilke som bare er fine å ha. Det gjør det lettere å prioritere når tiden i studio er knapp.

Ta et av dine egne programkonsepter og gå gjennom det i fem steg. Skriv episodens spørsmål. Definer tre til fem roller. Sett opp en rekkefølge og begrunn den med én setning per gjest. Tegn sofaen. Skriv en plan B for den mest sårbare rollen. Bruk gjerne en halv time på dette, og la en medstudent lese gjennom og stille spørsmål.

Det som virker åpenbart for deg, er sjelden det for en annen. Svarene viser hvor planen har hull. I kurset gjør vi akkurat dette i gruppe, og evaluerer deretter hvordan strukturen holdt da samtalen ble gjennomført. Det er der du ser forskjellen mellom en liste med navn og en gjestestruktur som faktisk bærer en episode.

• Spørsmål, roller, rekkefølge, sofa, plan B