nameticvoKontakt
BloggStudiosamtale

Hva skjer egentlig i en studiosamtale-time, og hva må du kunne?

Henrik Vatne

5 min lesetid

Svar på spørsmålet vi får oftest om gruppeøvelsene: hvordan en studiosamtale planlegges, gjennomføres og evalueres, og hva du trenger å ha med deg inn i den første timen.

Hva skjer egentlig i en studiosamtale-time, og hva må du kunne?

Spørsmålet vi får oftest

Nesten hver gang noen vurderer kurset, kommer det samme spørsmålet: hva gjør dere egentlig i modulen Studiosamtale i praksis, og må jeg ha stått foran et kamera før? Svaret på det siste er nei. Modulen er bygget for deg som aldri har ledet en samtale annet enn rundt et middagsbord, og for deg som har prøvd litt, men vil lære å gjøre det mer bevisst.

Jeg heter Henrik og underviser i navn og språk, men jeg følger gruppeøvelsene tett fordi språket er det som bærer en samtale. I denne teksten går jeg gjennom hvordan en slik økt er bygget opp, fra første planlegging til siste tilbakemelding, slik at du vet hva du kan forvente.

Planleggingen kommer før mikrofonene

Hver gruppe starter med å velge et tema og et lite, tenkt programkonsept. Temaet kan være hverdagslig: hvordan vi bruker tid, hva vi lærer av å flytte, eller hvorfor noen liker å stå opp tidlig. Alle programnavn og formater vi bruker er eksempler til undervisning, og de tilhører ingen eksisterende kringkaster.

Deretter fordeler dere roller: en som leder, noen som er gjester, og en som følger med på tiden og tar notater. Dere skriver en enkel rekkefølge på samtalen, med innledning, to eller tre hovedspørsmål og en avslutning. Det tar ofte lengre tid enn deltakerne tror, og det er her mye av læringen ligger, for en dårlig plan merkes raskt når samtalen først er i gang.

  • Velg tema og gi samtalen et arbeidstittel
  • Fordel roller i gruppen
  • Skriv ned rekkefølge og hovedspørsmål

Selve samtalen: å lede og å lytte

Når planen er på plass, setter dere dere rundt bordet og tar opp. Samtalen varer vanligvis en kvarter til tjue minutter. Den som leder, øver på å stille åpne spørsmål, følge opp det gjesten faktisk sier, og gå videre uten at det føles brått. Mange oppdager at det vanskeligste er å legge fra seg manuset og lytte.

Gjestene har også en oppgave. De skal svare konkret, ikke holde foredrag, og de skal av og til be om en presisering hvis noe er uklart. Vi bytter roller mellom øktene, slik at alle får prøve begge sider av bordet. Det gir en forståelse for hvorfor en gjest noen ganger blir stille, og hva lederen kan gjøre for å åpne samtalen igjen.

Evalueringen er halve øvelsen

Etter opptaket ser og hører gruppen gjennom samtalen sammen. Vi stopper der noe fungerte godt, og der noe skurret. Et overgangsspørsmål som ble uklart, en gjest som ble avbrutt, eller et navn på et innslag som ingen helt forsto, er typiske ting vi tar opp. Tilbakemeldingene skal være konkrete: hva sa du, hva skjedde, hva kan gjøres annerledes.

Jeg legger særlig vekt på språket i evalueringen. Ofte handler et svakt øyeblikk om ett ord eller én formulering som gjorde spørsmålet lukket eller uklart. Når du hører det selv, sitter lærdommen bedre enn om noen bare forteller deg det. Hver deltaker skriver til slutt noen linjer om hva de tar med seg til neste økt.

  • Hør gjennom opptaket sammen
  • Pek på konkrete øyeblikk, ikke generelle inntrykk
  • Skriv ned én ting du vil prøve neste gang

Hva du bør ha med deg fra før

Du trenger ingen forkunnskaper i mediefaget. Det hjelper hvis du har fulgt de tidligere modulene om konsept og gjestestruktur, men det er ikke et krav for å henge med. Det viktigste er at du er villig til å si noe høyt foran andre og å få tilbakemelding på det.

Praktisk sett trenger du en datamaskin eller telefon med mikrofon og en rolig plass å sitte. Notatbok og penn er nok til planleggingen. Vi er opptatt av å være ærlige om utbyttet: kurset gir deg trening og tilbakemelding i å planlegge og lede en samtale, men det lover ikke jobb eller plass i noe program. Det du får, er en tryggere måte å gå inn i en samtale på.

Et par vanlige bekymringer

Mange er redde for å bli dårlige foran gruppen. Det er forståelig, og gruppene er små nettopp for å gjøre det trygt. Ingen blir vurdert på talentet sitt, bare på hva de øver på. Ingrid Haugland leder øvelsene og passer på at tonen er støttende, og at ingen blir stående alene i en vanskelig runde.

En annen bekymring gjelder tid: hvor mye må du bruke utenom selve øktene? Regn med litt forberedelse før hver samtale, for eksempel å tenke gjennom tema og spørsmål, og litt etterarbeid når du skriver ned det du lærte. Det er ikke mer enn det du naturlig ville brukt på å forberede en presentasjon, og det gir mye igjen i neste runde.

Så, hva skjer i en studiosamtale-time? Du planlegger, du leder eller er gjest, du hører deg selv på opptak og du får konkrete råd. Ingenting av det krever at du kan det fra før. Det krever at du møter opp, prøver og er åpen for å gjøre det litt annerledes neste gang. Det er hele ideen med modulen.

Les også

  1. Fem feil i gjestestrukturen, og hvordan du unngår dem

    Gjester som ikke passer sammen, en rekkefølge uten spenning og en sofa uten balanse. Henrik Vatne går gjennom feilene som oftest dukker opp i kursøvelsene, og hva du kan gjøre i stedet.

  2. Arbeidstittel, sluttittel og kallenavn: tre ord om programnavn

    Tre begreper fra tittelarbeidet forklart på vanlig norsk: arbeidstittel, sluttittel og kallenavn. Vi ser på hvorfor skillet hjelper deg å finne, teste og forkaste navn på programmer.

Om forfatteren

Henrik Vatne

Instruktør, navn og språk

Henrik veileder i tittelutvikling og språkvalg. Han er opptatt av at navn skal være enkle å si og lette å huske.

Send oss en melding

nameticvo