Slik arbeider vi med navn: verktøy og metoder i tittelutvikling

Når vi starter en øvelse i programnavn, ligger det en blokk og en penn på bordet før det ligger noe som helst på skjermen. Det er en bevisst metode. På papir skriver man raskere, forkaster uten å slette, og man ser alle forslagene samtidig i stedet for å bla seg gjennom dem.

Hver deltaker får ti minutter til å skrive så mange titler som mulig til samme programkonsept. Ingen skal vurdere underveis. Kvantitet er poenget i første runde, fordi de første fem forslagene som regel er de mest forutsigbare. Det er ofte forslag nummer tolv eller femten som gir noe å jobbe videre med.

Etterpå strekes alt som ligner på noe annet i gruppa. Det som står igjen, skrives om på en ny side, og først da begynner den egentlige vurderingen. Alle navn i øvelsene våre er eksempler til undervisning og representerer ikke noe eksisterende program.

• Ti minutter uten vurdering
• Skriv for hånd, strek over i stedet for å slette
• Fjern forslag som ligner hverandre

Et navn som ser bra ut på papir, kan være tungt å si. Derfor leser vi hver tittel høyt, flere ganger, i en setning som en programleder faktisk kunne sagt: «Velkommen til …». Henrik Vatne, som veileder i språk og navn, ber deltakerne legge merke til hvor stemmen snubler.

Vi lytter etter tre ting: om stavelsene faller naturlig, om navnet kan misforstås når det bare høres, og om det går an å si det raskt uten å miste mening. Titler med mange like konsonanter eller tunge sammensetninger faller ofte gjennom allerede her.

Prøven tar under et minutt per navn, men fjerner like mange forslag som resten av vurderingen til sammen. Den er også en god vane å ta med seg videre, uansett hva slags tittel du jobber med.

• Si navnet i en hel åpningssetning
• Lytt etter snubling og misforståelser
• Test både sakte og raskt

Når konseptet er klart, lager vi en ordliste rundt det. Hva handler programmet om, hvilken tone har det, og hvilke ord kommer vi stadig tilbake til? Listen deles i tre kolonner: konkrete ord, stemningsord og ord vi bevisst vil unngå fordi de er slitte.

Mange blir overrasket over hvor mye et lite ord kan bære. Et enkelt navneord kan ofte gjøre mer enn en lang beskrivelse. Vi øver på å kombinere to ord fra listene og se om noe nytt oppstår, og på å bytte ut ett ord i en tittel som nesten fungerer.

Ordlisten blir liggende på bordet gjennom hele øvelsen. Den fungerer som et felles språk i gruppa, slik at tilbakemeldinger kan bli mer presise enn «jeg liker det ikke».

• Tre kolonner: konkrete, stemning, unngå
• Kombiner to ord fra ulike kolonner
• Bytt ut ett ord om gangen

Vi lar en person lese opp tre eller fire titler uten kontekst, mens resten av gruppa skriver ned hva de tror programmet handler om. Resultatet er ofte lærerikt. Et navn som forfatteren mener er tydelig, kan bli tolket helt annerledes av andre.

Denne metoden tester løftet til seeren, ikke bare klangen. Hvis fem av åtte deltakere gjetter feil sjanger, må tittelen enten endres eller få en undertittel som retter opp inntrykket. Begge deler er gyldige løsninger, men man må vite hvilken man velger.

Ingrid Haugland, som leder gruppeøvelsene, legger vekt på at kritikken rettes mot navnet og ikke mot den som foreslo det. Vi bruker korte, konkrete setninger: «Jeg tror dette er et nyhetsprogram» er mer nyttig enn «jeg synes det er litt rart».

• Les opp titler uten forklaring
• Gruppa skriver ned hva de tror programmet er
• Kritiser navnet, ikke personen

Å forkaste navn er en like viktig ferdighet som å finne dem. Vi fører en enkel logg der hver tittel får en kort begrunnelse for hvorfor den ble lagt bort: for lang, for lik noe annet, vanskelig å si, upresis. Etter noen øvelser begynner mønstrene å vise seg.

Forkastede titler kastes ikke. De samles i en egen liste, fordi et navn som ikke passer ett konsept, ofte passer et annet, eller kan brukes som navn på et innslag. Det sparer tid i senere moduler.

Loggen gjør også at du kan forklare valgene dine for andre. Det er en nyttig øvelse i seg selv, siden et programnavn sjelden velges av én person alene, og begrunnelsen må tåle spørsmål.

• Én linje med begrunnelse per forkastet navn
• Behold en egen liste med reserver
• Se etter gjentatte årsaker over tid

Utstyret er enkelt: blokker, tusjer, indekskort, en tavle og en stoppeklokke. Indekskortene lar oss flytte titler rundt på bordet og sortere dem etter styrke. Tavlen brukes til de samlede ordlistene, slik at alle ser det samme.

Stoppeklokken er undervurdert. Tidsbegrensede runder gir bedre resultater enn åpne, fordi ingen rekker å bli for fornøyd med de første ideene. Vi bruker korte runder på fem til ti minutter og bytter oppgave før noen begynner å gå i sirkler.

Alt dette kan gjøres hjemme med enkle midler. Du trenger ikke programvare for å komme i gang, bare disiplin og noen å lese høyt for.

• Indekskort for sortering
• Stoppeklokke for korte runder
• Tavle eller stort ark til felles ordlister