Vanlige feil i studiosamtalen og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i gruppeøvelsene, er at samtalen starter uten at noen kan si hva den skal svare på. Gruppen har et tema, for eksempel ungdom og søvn eller lokale bysykler, men ingen har formulert et spørsmål som kan åpnes, tilspisses og avsluttes. Resultatet blir en prat som sirkler rundt temaet i femten minutter og slutter fordi tiden er ute.

Skriv ett hovedspørsmål på én linje før du gjør noe annet. Spørsmålet skal være så konkret at en gjest kan svare uenig på det. Hvis alle i gruppen svarer ja uten å tenke seg om, er det ikke et spørsmål, det er en påstand. Hent frem formuleringen igjen etter opptaket og vurder om samtalen faktisk kom frem til et svar.

• Ett hovedspørsmål, maks én linje
• Spørsmålet må kunne besvares med uenighet
• Les det høyt for gruppen før opptak

Når gruppen planlegger en samtale på tjue minutter, er fristelsen stor til å invitere fem rollefigurer, siden alle skal ha en plass. I praksis får hver gjest da fire minutter, og hver av dem rekker bare å presentere seg og si én setning om saken. Samtalen blir en rekke korte innlegg, ikke en diskusjon.

Regn baklengs fra tiden du har. Trekk fra åpning, overganger og avslutning, og del resten på antall gjester. Hvis hver gjest får under seks minutter, har du trolig for mange. To eller tre stemmer med tydelig ulike ståsteder gir mer enn fem som sier omtrent det samme. Øv på å si nei til en rolle i planleggingen, ikke midt i opptaket.

• Trekk fra åpning, overganger og avslutning først
• Under seks minutter per gjest er et varselsignal
• Velg ulike ståsteder, ikke flere stemmer

Noen grupper skriver en detaljert rundown og leser den opp som et manus. Spørsmålene kommer i fast rekkefølge, selv om gjesten allerede har svart på neste punkt. Andre grupper hopper over planleggingen og håper at samtalen finner sin egen form. Begge deler gir svake opptak, bare på ulike måter.

En god plan er et kart, ikke en togtabell. Skriv tre til fire hovedpunkter med omtrentlig tid, og marker ett punkt som kan strykes hvis samtalen drar ut. Da slipper den som leder samtalen å tenke på kuttet i stedet for å lytte. Prøv også å markere hvilket punkt som må med uansett, slik at gruppen vet hva som beskyttes hvis tiden knapper seg.

Den som leder samtalen, har ofte nesten hele oppmerksomheten på neste spørsmål. Gjesten sier noe uventet og interessant, og lederen går videre til punkt tre likevel. Slike øyeblikk er ofte det beste materialet i hele opptaket, og de forsvinner fordi noen så på arket.

Øv på å bruke oppfølgingsspørsmål som ikke står på planen. Et enkelt «hva mener du med det?» eller «kan du gi et eksempel?» holder samtalen levende og viser gjesten at noen hører etter. Under øvelsene lar jeg gruppen telle hvor mange oppfølgingsspørsmål som faktisk ble stilt. Tallet er ofte lavere enn deltakerne tror, og bare det å se det gir endring i neste runde.

• Tell oppfølgingsspørsmål etter hver øvelse
• Legg planen ned når gjesten sier noe nytt

Etter opptaket sitter gruppen ofte igjen med kommentarer som «du snakket for fort» eller «jeg likte ikke tonen din». Slike utsagn gjør deltakerne forsvarsløse, og de lærer lite av dem. Evalueringen blir en smaksdom og ikke en gjennomgang av håndverket.

Gå heller tilbake til planen og spør om hver beslutning. Fungerte åpningen? Passet rekkefølgen på gjestene? Hvor tapte samtalen fart, og hva kunne vært gjort annerledes akkurat der? Når gruppen snakker om valg og ikke om personer, blir tilbakemeldingen noe hver deltaker kan bruke i neste øvelse. Skriv ned ett konkret tiltak per person, så det følger med videre.

• Spør om valg, ikke om personlighet
• Ett konkret tiltak per deltaker til neste runde

Mange hopper over å ta opp øvelsen fordi det føles unødvendig i en liten gruppe. Men det man husker fra en samtale, er sjelden det som faktisk skjedde. Deltakerne mener de lyttet godt og holdt tiden, og så viser opptaket noe annet.

Legg opp mobilen på et stativ og start opptak før gruppen setter seg. Se gjennom minst fem minutter sammen, uten lyd først, slik at du ser kroppsspråk og hvem som tar plass. Les deretter et utdrag av samtalen i tekst. Språket sier ofte mer enn man tror om hvem som styrte, og hvem som bare fulgte etter. Det er i denne gjennomgangen mesteparten av læringen skjer.